Akutt sykdom hos passasjer underveis
Gjenkjenne og håndtere akutt sykdom hos passasjer underveis.
Som drosjesjåfør møter du daglig mennesker i alle aldre og helsetilstander. Før eller siden opplever de fleste at en passasjer blir akutt syk i drosjen underveis. Det kan være alt fra besvimelse til hjerteinfarkt, hjerneslag, krampeanfall eller alvorlig allergisk reaksjon. Rolig og riktig håndtering kan være forskjellen på liv og død, og det forventes at du som yrkessjåfør vet hva du skal gjøre.
Innholdsfortegnelse
- Stans trygt og skaff oversikt
- Når skal du ringe 113
- Gjenkjenne de vanligste akutte tilstandene
- Førstehjelp i påvente av ambulanse
- Etter hendelsen
Stans trygt og skaff oversikt
Det første du gjør når en passasjer plutselig blir dårlig, er å stanse bilen på et trygt sted. Ikke brems brått i kjørefeltet. Kjør rolig inn til siden, sett på nødblink, og trekk håndbrekket. Din egen og andre trafikanters sikkerhet kommer alltid først, slik også grunnleggende nødberedskap for drosje legger til grunn.
Når bilen står trygt, snakk rolig med passasjeren. Spør hva som er galt, om vedkommende har vondt, og om det finnes kjent sykdom eller medisin. Mange kan svare selv og fortelle deg om diabetes, hjertesykdom eller allergi. Får du ikke kontakt, må du raskt vurdere bevissthet og pust.
Når skal du ringe 113
Du skal aldri nøle med å ringe medisinsk nødnummer 113 når du er i tvil. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Operatøren er trent til å veilede deg gjennom situasjonen til ambulansen kommer.
Ring 113 umiddelbart ved:
- Bevisstløshet eller manglende/unormal pust
- Mistanke om hjerteinfarkt (sterke brystsmerter, pustebesvær, kaldsvette)
- Mistanke om hjerneslag (skjev munn, lammelse, talevansker)
- Kraftig blødning eller alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi)
- Krampeanfall som varer over fem minutter, eller gjentatte anfall
Oppgi alltid nøyaktig sted. Bruk gjerne navigasjonssystemet for å lese opp adresse eller veinummer. Legg ikke på før operatøren sier det er greit.
Gjenkjenne de vanligste akutte tilstandene
Du trenger ikke stille diagnose, men det hjelper å kjenne igjen typiske tegn slik at du kan beskrive dem for 113 og handle riktig.
| Tilstand | Typiske tegn | Det du gjør |
|---|---|---|
| Hjerteinfarkt | Brystsmerter, utstråling til arm/kjeve, kaldsvette, kvalme | Ring 113, la passasjeren hvile, løsne stramme klær |
| Hjerneslag | Skjev munn, lammelse i arm, utydelig tale | Ring 113 raskt, merk klokkeslett for symptomstart |
| Diabetisk føling | Skjelving, forvirring, blekhet, svette | Gi sukker/saft hvis våken og kan svelge |
| Krampeanfall | Rykninger, stivhet, bevisstløshet | Beskytt hodet, ikke hold fast, ikke legg noe i munnen |
| Besvimelse | Plutselig bevissthetstap, kommer ofte raskt til seg | Legg flatt, løft beina, sjekk pust |
Eldre og syke er overrepresentert blant drosjepassasjerer, særlig ved henting og levering ved sykehus og klinikk . Vær ekstra oppmerksom på tegn til forverring hos eldre passasjerer som trenger trygg assistanse og hos pasienter med kognitiv svikt som kanskje ikke selv klarer å si fra at noe er galt.
Førstehjelp i påvente av ambulanse
Mens du venter på ambulansen, er målet å holde passasjeren i live og så stabil som mulig. Følg instruksjonene fra 113-operatøren. De grunnleggende prinsippene er de samme som du lærer i førstehjelp for drosjesjåfør :
- Sjekk bevissthet og pust. Rist forsiktig i skuldrene og snakk høyt. Bøy hodet bakover og se, lytt og kjenn etter pust i inntil ti sekunder.
- Frie luftveier og sideleie. Er passasjeren bevisstløs men puster normalt, legg vedkommende i stabilt sideleie så luftveiene holdes åpne.
- Hjerte-lunge-redning. Puster ikke passasjeren normalt, start brystkompresjoner med en gang. Trykk hardt og raskt midt på brystet, omtrent 100 til 120 trykk i minuttet, til hjelp kommer.
- Hjertestarter. Finnes det en hjertestarter i nærheten, send gjerne en forbipasserende for å hente den mens du fortsetter kompresjonene.
- Hold passasjeren rolig og varm. Snakk rolig, beroligende og forklar hva som skjer.
Ha alltid et oppdatert førstehjelpsutstyr i bilen, slik nødberedskapen for drosje forutsetter. Engangshansker, en åndedrettsmaske og et varmeteppe tar liten plass og kan utgjøre stor forskjell.
Etter hendelsen
Når ambulansepersonell har overtatt, gi dem den informasjonen du har: hva som skjedde, når symptomene startet, og hva passasjeren eventuelt fortalte deg. Rydd og rengjør bilen før neste tur, særlig hvis det har vært oppkast eller blod. God hygiene og renhold i drosjen beskytter både deg og neste passasjer.
En slik hendelse kan også gå inn på deg selv. Det er normalt å reagere etterpå. Snakk med kolleger eller sentral, og ta en pause hvis du trenger det.
Akutt sykdom og førstehjelp er sentrale temaer i nødberedskapsdelen av taxiprøven. Vil du øve på spørsmål om akutt sykdom, varsling og førstehjelp, kan du ta en gratis prøve og trene videre i Eteo-appen til du er trygg og klar for prøven.