For å få utstedt kjøreseddel for persontransport må du oppfylle bestemte helsekrav og synskrav. Som drosjesjåfør har du ansvar for andre menneskers liv og helse, og derfor stilles det strengere helsekrav enn for vanlig privat bilkjøring. Helsekravene dokumenteres med en helseattest fra lege, og de henger tett sammen med kravene som gjelder for de høyere førerkortgruppene. Denne artikkelen gir deg en oversikt over hva som kreves av syn, fysisk og psykisk helse, og hvilke diagnoser som ofte krever ekstra vurdering.

Oversikt over helsekrav og synskrav for kjøreseddel

Innholdsfortegnelse

  • Hvorfor strengere helsekrav for drosje
  • Synskrav for kjøreseddel
  • Helsekrav til fysisk og psykisk helse
  • Diagnoser som krever vurdering
  • Slik dokumenterer du helsekravene

Hvorfor strengere helsekrav for drosje

Når du kjører drosje, transporterer du passasjerer mot betaling og kjører ofte mange timer i strekk, til alle døgnets tider og i krevende trafikkforhold. Derfor knyttes helsekravene for kjøreseddel til førerkortgruppe 2 og 3, som er de samme gruppene som gjelder for buss, lastebil og persontransport mot vederlag. Dette er strengere enn helsekravene i gruppe 1, som gjelder vanlig personbil og motorsykkel.

Det betyr i praksis at du må tåle en grundigere legevurdering, og at enkelte tilstander som er greie for en privatbilist kan kreve nærmere oppfølging før du får kjøre drosje. Helsekravene er ett av flere vilkår du må oppfylle, ved siden av alderskravet på 20 år , gyldig førerkort og krav til vandel. Du finner en samlet gjennomgang i artikkelen om krav til kjøreseddel .

Synskrav for kjøreseddel

Synet er kanskje det viktigste enkeltkravet. Du må ha god nok synsstyrke og et tilstrekkelig synsfelt til å oppfatte trafikkbildet, lese skilt og vurdere avstander. Synskravene for de høyere gruppene er strengere enn for gruppe 1, blant annet fordi det stilles krav til synet på begge øynene.

Tabellen under oppsummerer hovedmomentene som vurderes. Eksakte grenseverdier kan endres, så de skal alltid bekreftes av legen som fyller ut helseattesten.

SynsforholdHva som vurderes
SynsstyrkeKrav til skarpsyn, gjerne med korreksjon (briller eller linser)
SynsfeltTilstrekkelig horisontalt og vertikalt synsfelt uten store utfall
DobbeltsynVedvarende dobbeltsyn er normalt ikke forenlig med kjøring
Mørkesyn og blendingVurderes ved kjøring i mørke og dårlig sikt
FargesynVurderes, men er som regel ikke til hinder alene

Bruker du briller eller kontaktlinser for å oppfylle synskravet, regnes dette inn i vurderingen, og du må da bruke synskorreksjonen når du kjører. Godt syn er spesielt viktig når sikten er redusert, noe du kan lese mer om i artikkelen om kjøring i tett trafikk og dårlig sikt og når føret er glatt.

Helsekrav til fysisk og psykisk helse

Ut over synet vurderer legen om den generelle helsen din er forenlig med yrkeskjøring. Det handler om at du skal kunne kjøre trygt over tid uten plutselig å miste kontroll eller bevissthet. Følgende områder står sentralt:

  1. Hjerte- og karsykdom som kan gi risiko for plutselig illebefinnende
  2. Diabetes, særlig med fare for alvorlig lavt blodsukker (føling)
  3. Nevrologiske tilstander som epilepsi eller tidligere anfall
  4. Søvnsykdommer som ubehandlet søvnapné med stor trøtthet
  5. Psykisk helse, der alvorlige tilstander kan kreve vurdering
  6. Rusmidler og legemidler som påvirker kjøreevnen

Dette betyr ikke at en diagnose automatisk stenger deg ute. Mange tilstander er fullt forenlige med drosjekjøring så lenge de er godt behandlet og stabile. Poenget er at de skal være vurdert. Fordi du som drosjesjåfør har et stort føreransvar, forventes det også at du møter uthvilt og edru på jobb, i tråd med reglene for kjøre- og hviletid.

Diagnoser som krever vurdering

Enkelte tilstander krever en nærmere medisinsk vurdering, og noen ganger uttalelse fra spesialist eller dispensasjon, før helsekravet anses oppfylt. Eksempler:

  • Diabetes som behandles med insulin eller andre legemidler som kan gi føling
  • Epilepsi eller andre tilstander med anfall, der det ofte gjelder krav til anfallsfri periode
  • Alvorlig hjertesykdom eller tidligere hjerteinfarkt
  • Søvnapné med betydelig dagtretthet
  • Bruk av sterke, vanedannende legemidler

Er du i tvil om en tilstand påvirker muligheten din til å få kjøreseddel, bør du ta det opp med fastlegen i god tid før du melder deg opp. Da unngår du å bruke tid og penger på en søknad til politiet som kanskje må vente på en helseavklaring.

Slik dokumenterer du helsekravene

Helsekravene dokumenteres med en helseattest fra lege. Legen undersøker deg, vurderer syn og generell helse, og fyller ut attesten som du legger ved søknaden om kjøreseddel. Attesten har en begrenset gyldighet, og den må normalt være forholdsvis fersk når du søker.

Slik går du vanligvis frem:

  1. Bestill time hos lege for helseundersøkelse til kjøreseddel
  2. Ta med briller eller linser hvis du bruker det
  3. Få utfylt helseattesten av legen
  4. Legg attesten ved når du søker hos politiet

En grundigere gjennomgang av selve attesten, hva den koster og hvor lenge den varer, finner du i artikkelen om helseattest for kjøreseddel . Husk også at god helse og oppmerksomhet er avgjørende hvis noe skjer underveis. Det kan være lurt å friske opp grunnleggende førstehjelp for drosjesjåfør slik at du er forberedt på en akutt situasjon med passasjer.

Når du har kontroll på helsekravene, gjenstår teorien. Test deg selv med en gratis prøve og øv jevnlig i Eteo-appen, slik at du er godt forberedt til prøven.